Hva kan du faktisk trekke fra i enkeltpersonforetak?

Kort oppsummert:

1. Hovedregelen er kort: kostnaden må være pådratt for å skape inntekt. Det finnes ingen liste over «godkjente» fradrag.
2. Et fradrag sparer deg skattesatsen din, ikke hele beløpet. Det er 328–368 kr per tusenlapp for de fleste — men 0 kr under 99 650 kr i overskudd, og 470 kr i opptrappingssonen rett over.
3. Fire sjablonger dekker mesteparten: hjemmekontor 2 240 kr, bil 3,50 kr/km, mobil og bredbånd 4 392 kr, bevertning 592 kr per person per anledning.
4. Statens diettsatser gjelder ikke deg. De regulerer hva en arbeidsgiver kan utbetale en ansatt. Du får fradrag for dokumenterte merkostnader.
5. Utstyr må avskrives bare når det koster 30 000 kr eller mer og har minst 3 års levetid. Er bare det ene oppfylt, føres hele beløpet i kjøpsåret.
6. Uten bilag har du ikke fradraget — uansett hvor riktig det er.

Hovedregelen er kortere enn du tror

Det første året jeg drev enkeltpersonforetak, lette jeg etter en liste. En oversikt fra Skatteetaten over hva som var lov å trekke fra, så jeg kunne krysse av og være ferdig.

Den listen finnes ikke, og det er egentlig gode nyheter. Skatteloven § 6-1 sier at du får fradrag for «kostnad som er pådratt for å erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Det er hele hovedregelen. Utgangspunktet er altså ja, ikke nei — og det du må gjøre er å kunne svare på to spørsmål:

1. Har kostnaden en reell tilknytning til virksomheten din?
2. Kan du dokumentere den?

Det vanskelige er nesten aldri hovedregelen. Det vanskelige er alt som er blandet — mobilen du både ringer kunder og moren din på, rommet som er kontor på dagtid og gjesterom i julen, bilen som frakter utstyr på lørdag og barn på søndag. Det er derfor det finnes sjablonger: standardbeløp som deler opp det blandede for deg, så du slipper å regne på hver enkelt samtale.

Resten av denne artikkelen handler om de sjablongene, og om grensene der mange bommer.

Et fradrag er ikke gratis penger

La oss ta unna den vanligste misforståelsen først, for den koster folk penger hvert år.

«Kjøp det før nyttår, så får du det på skatten.» Det stemmer ikke helt. Du får ikke kostnaden tilbake — du får skattesatsen din av kostnaden. Resten betaler du selv.

For en ENK-eier består marginalskatten av alminnelig inntektsskatt (22 %), trygdeavgift på næringsinntekt (10,8 %) og eventuell trinnskatt. Men de tre slår inn på hvert sitt nivå, og det gjør bunnen av tabellen mer oppsiktsvekkende enn toppen.

De tre øverste radene overrasker de fleste, så de er verdt en forklaring:

• Under 99 650 kr er skatten allerede null. Du betaler ingen trygdeavgift under den nedre grensen, og personfradraget på 114 540 kr spiser opp grunnlaget for 22 %-skatten. Et fradrag senker ikke en skatt du ikke betaler. (Går overskuddet i minus, kan underskuddet føres mot annen inntekt eller framføres til senere år — men det er noe annet enn å spare skatt i år.)
• Mellom 99 650 og 175 440 kr trappes trygdeavgiften opp med 25 øre per krone. Avgiften skal aldri utgjøre mer enn 25 % av det du tjener over nedre grense, og i denne sonen er det taket som gjelder — ikke de 10,8 %. Først ved 175 440 kr blir 10,8 % av hele inntekten det laveste av de to, og den ordinære satsen tar over.
• Fra 114 540 kr legger 22 %-skatten seg oppå opptrappingen. 22 + 25 = 47 %, altså høyere marginalskatt enn en ENK-eier med 800 000 kr i overskudd betaler. Ligger du her, er en tusenlapp i fradrag verdt mer for deg enn for noen andre i tabellen.

Sagt med et konkret eksempel: kjøper du en PC til 20 000 kr og ligger i det vanligste sjiktet (36,8 %), sparer du 7 360 kr i skatt. PC-en koster deg fortsatt 12 640 kr av egne penger.

Den andre siden av dette er like viktig: fradrag du har krav på og lar ligge, er ren tapt gevinst. Et hjemmekontor og en kjørebok du aldri fører, er noen tusenlapper i året du gir bort frivillig.

Hjemmekontor — 2 240 kr, eller de faktiske kostnadene

Har du et eget rom i egen bolig som utelukkende brukes i virksomheten, kan du velge mellom to metoder.

Standardfradraget er 2 240 kr for inntektsåret 2026. Det krever ingen dokumentasjon av strømregninger eller kvadratmeter — bare at vilkåret om eget rom er oppfylt.

Faktiske kostnader er alternativet: du regner ut hjemmekontorets andel av boligens areal og trekker fra tilsvarende andel av de løpende kostnadene. Har du et arbeidsrom på 12 m² i en bolig på 100 m², er andelen 12 %.

Hvilken bør du velge? Regn på det én gang, så vet du det. For de fleste som eier en vanlig leilighet, lander faktiske kostnader høyere enn 2 240 kr — men det krever at du faktisk holder orden på tallene gjennom året.

Merk også at standardfradraget er beskjedent i kroner: 2 240 kr gir rundt 800 kr i spart skatt. Det er verdt å ta med, men det er ikke der de store pengene ligger.

Bilen — 3,50 kr per kilometer

Her er en sats mange bommer på, og de bommer i samme retning.

Statens kilometersats for 2026 er 5,30 kr/km. Men bare 3,50 kr/km er skattefri og fradragsberettiget. Differansen på 1,80 kr er skattepliktig. Bruker du 5,30 i regnskapet, har du overvurdert fradraget med over 50 %.

Regelen avhenger av hvor mye du kjører i næring:

• Under 6 000 km yrkeskjøring i året: bilen regnes som privatbil. Du fører fradrag med 3,50 kr per yrkeskjørte kilometer. Dette gjelder de aller fleste.
• 6 000 km eller mer — eller hvis yrkeskjøringen utgjør minst halvparten av all bruk — regnes bilen som driftsmiddel i virksomheten. Da fører du faktiske kostnader i stedet, og tilbakefører en fordel for privat bruk. Det er en helt annen bane med egne regler.

Kjøreboka

Det finnes strengt tatt ikke noe lovkrav om at du må føre kjørebok. Men det er du som må sannsynliggjøre at kjøringen har funnet sted, og en løpende ført kjørebok er i praksis det som avgjør saken hvis noen spør.

En brukbar kjørebok har for hver tur: dato, hvor du kjørte fra og til, antall kilometer, formålet med turen, og hvem du møtte. Ført samme dag — ikke rekonstruert i april året etter.

Diett — satsene du ikke får bruke

Dette er antakelig det vanligste feilfradraget blant ENK-eiere, og det er lett å forstå hvorfor.

Du har hørt om diettsatser. Kanskje har du sett tallene — noen hundre kroner for en dagsreise, over tusen med overnatting. De satsene er ekte nok. Problemet er at de ikke gjelder deg.

Statens diettsatser regulerer hva en arbeidsgiver utbetaler en ansatt på tjenestereise, etter statens særavtale. Som eier av et enkeltpersonforetak er du ikke ansatt i eget foretak — du er næringsdrivende. Du kan ikke utbetale deg selv en skattefri diettgodtgjørelse, for det finnes ingen arbeidsgiver i den andre enden av transaksjonen. Skatteetaten sier det rett ut for din gruppe: som bokføringspliktig «må [du] bokføre de kostnadene som faktisk har medgått», og fradraget «gis i utgangspunktet bare for dokumenterte kostnader» (Skatte-ABC M-4-3.1.1). Med overnatting er det like tydelig: bokføringspliktige «har ikke krav på fradrag etter satsene» (M-3-8.1).

Det du får, er fradrag for dokumenterte merkostnader. Spiser du ute fordi du er på oppdrag et annet sted, tar du vare på kvitteringen og fører den faktiske kostnaden. Ikke et satsbeløp.

To presiseringer som er verdt å ha med:

Har du ansatte, er det en annen sak — men da må to sett satser holdes fra hverandre. Foretaket ditt er arbeidsgiver, og det er i det forholdet diettsatsene hører hjemme. «Statens sats» og «trekkfri sats» er derimot ikke det samme tallet:

• Statens særavtale bestemmer hva du utbetaler: for 2026 er det 1 012 kr med overnatting, og 397 kr (6–12 timer) eller 736 kr (over 12 timer) på dagsreise.
• Skattedirektoratets satser for trekkfri kostgodtgjørelse bestemmer hvor mye av utbetalingen som slipper forskuddstrekk: på reiser uten overnatting 200 kr (6–12 timer) og 400 kr (over 12 timer).

Utbetaler du 736 kr etter særavtalen for en lang dagsreise, er altså 400 kr trekkfritt og de resterende 336 kr trekk- og skattepliktig lønn — med forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og innrapportering i a-meldingen, med mindre den ansatte legger fram full dokumentasjon for kostnadene. Behandler du hele særavtale-beløpet som trekkfritt, har du et manglende trekk i regnskapet.

Bor du borte fra hjemmet over tid, gjelder egne regler. Merkostnader til kost og losji ved opphold utenfor hjemmet av hensyn til arbeidet er et eget regelsett, der satsbaserte fradrag faktisk finnes. Det er noe annet enn en tjenestereise, og har blant annet en begrensning på 24 måneder. Er du i den situasjonen, les reglene for det spesifikt. Men merk én ting: de satsene skal i så fall IKKE inn i næringsregnskapet. Skatte-ABC M-3-8.1 gir dem bare når kostnadene «ikke føres i regnskapet» — de hører hjemme som personlig fradrag i skattemeldingen, ikke som et bilag i foretaket.

Ordet «merkostnad» er også verdt å merke seg. Utgangspunktet er merutgiften ved å måtte spise ute, ikke hele matbudsjettet — du ville spist den dagen uansett.

Mobil og bredbånd — regelen går baklengs

Dette er den regelen jeg oftest ser folk gjøre feil, fordi den fungerer motsatt av hva man venter.

Du trekker ikke fra et beløp for mobilen. Du fører hele kostnaden som driftsutgift, og tilbakefører så en privat fordel på inntil 4 392 kr i året (366 kr per måned). Sjablongen er altså et tak på hva som anses privat, ikke et tak på hva du kan trekke fra.

Mobilabonnement                    4 800 kr
Bredbånd                           6 000 kr
                                  ──────────
Bokført som driftsutgift          10 800 kr
Tilbakeført privat fordel         −4 392 kr
                                  ──────────
Netto fradrag                      6 408 kr

To ting følger av dette:

Beløpet er det samme uansett hvor mange tjenester du har. Én mobil eller mobil pluss bredbånd pluss et ekstra abonnement — taket er 4 392 kr uansett. Har du flere tjenester, blir netto fradrag større, ikke mindre.

Har du ingen privat bruk i det hele tatt, skal du ikke tilbakeføre. Men da bør du kunne forklare hvordan en telefon som er registrert på deg aldri brukes privat. For de fleste er det enkleste og tryggeste å tilbakeføre maksbeløpet.

Utstyr: grensen går ved 30 000 kroner

Kjøper du noe varig til virksomheten, er spørsmålet om du får trekke fra alt med én gang eller må fordele det over flere år.

To vilkår må være oppfylt samtidig for at du må aktivere og avskrive:

1. Kostprisen er 30 000 kr eller mer
2. Forventet levetid er minst 3 år

Er bare det ene oppfylt, fører du hele kostnaden i kjøpsåret.

Grensen gjelder per driftsmiddel, ikke per faktura. Kjøper du fire skjermer til 9 000 kr stykket på samme kvittering, er hver skjerm et selvstendig driftsmiddel under grensen. Men ting som bare fungerer som en samlet enhet — en maskin og delene den er avhengig av — vurderes samlet.

Det du ikke kan trekke fra

Noen kostnader kjennes åpenbart næringsrelaterte, men gir likevel ikke fradrag:

• Klær du kunne brukt privat. Dressen du kjøpte til kundemøtet er ikke fradragsberettiget. Verneutstyr, uniform og arbeidstøy med firmalogo er.
• Vanlig mat i arbeidstiden. Lunsjen du spiser mens du jobber, er privat forbruk — også når du jobber.
• Bøter og gebyrer. Parkeringsbøter, fartsbøter og forsinkelsesgebyrer gir aldri fradrag, uansett hvor mye de skyldes jobben.
• Reise mellom hjem og fast arbeidssted. Se avsnittet om bil over.
• Representasjon. Hovedregelen er at representasjon ikke er fradragsberettiget. Unntaket er bevertning av forretningsforbindelser inntil 592 kr per person per anledning (2026), i tilknytning til reelle forretningsforhandlinger eller demonstrasjon av varer og tjenester. Merk at grensen er absolutt: overstiger regningen beløpet, faller hele fradraget bort — ikke bare det overskytende. Brennevin og tobakk gir uansett ikke fradrag.
• Utdanning som gir ny kompetanse. Kurs som vedlikeholder og oppdaterer kompetansen du allerede bruker i virksomheten, er fradragsberettiget. Utdanning som kvalifiserer deg til noe nytt, er det som hovedregel ikke.

Uten bilag har du ikke fradraget

Dette er det kjedeligste avsnittet i artikkelen, og det viktigste.

Et fradrag du ikke kan dokumentere, er ikke et fradrag. Det spiller ingen rolle at kostnaden var reell, at du husker den godt, eller at den åpenbart hører til virksomheten. Bokføringsloven krever at du oppbevarer bilagene i fem år etter regnskapsårets slutt.

Et brukbart bilag viser dato, beløp, hvem som solgte, og hva som ble kjøpt. Bankutskriften alene holder ikke — den viser at du betalte noen, ikke hva du fikk.

Tre praktiske vaner som fjerner det meste av problemet:

1. Fotografer kvitteringen med én gang. Termopapir bleknes, ofte i løpet av måneder. En blek kvittering er ingen kvittering.
2. Digital lagring er fullt lovlig. Du trenger ikke ta vare på papiret når du har et lesbart digitalt bilde.
3. Før løpende, ikke i april. Et bilag du fører samme uke, husker du konteksten til. Et bilag du fører ni måneder senere, blir gjetning.

En brukbar tommelfingerregel: hvis du må forklare et fradrag med en setning som starter med «jo, men egentlig…», så bør du enten dokumentere det bedre eller la det ligge.

Fører du regnskapet løpende, forsvinner mye av dette av seg selv. I ENK Regnskap ligger satsene for hjemmekontor, kjørebok og elektronisk kommunikasjon inne for det året du fører, og bilaget knyttes til føringen når du legger det inn — så dokumentasjonen er på plass i det øyeblikket kostnaden er ført.

Sjekkliste for året

• Hjemmekontor: har du et eget rom? Velg sjablong (2 240 kr) eller faktiske kostnader
• Kjørebok: føres den løpende, med formål og kilometer per tur? Bruk 3,50 kr/km
• Diett: ført dokumenterte kvitteringer på mat på reise — ikke satsbeløp?
• Mobil og bredbånd: hele kostnaden ført som utgift, med inntil 4 392 kr tilbakeført privat
• Utstyr: noe til 30 000 kr eller mer med minst 3 års levetid som skulle vært avskrevet?
• Bevertning: holdt deg under 592 kr per person per anledning, med notat om hvem og hvorfor?
• Bilagene: alle sammen digitalt lagret og lesbare?

Kilder

Alle satser i artikkelen gjelder inntektsåret 2026 og er hentet fra Skatteetatens egne satssider i august 2026:

• Skatteetaten — hjemmekontor, standardfradrag
• Skatteetaten — bruke egen bolig i næring
• Skatteetaten — bilgodtgjørelse, kilometersats
• Skatteetaten — bruk av egen bil i næring
• Skatteetaten — telefon og internett
• Skatteetaten — fradrag for næringsdrivende (dokumentasjonskravet)
• Skatte-ABC M-3 — merkostnader, kost og losji ved overnatting utenfor hjemmet
• Skatte-ABC M-4 — merkostnader, kost ved reiser uten overnatting
• Skatteetaten — satser for kost og losji
• Skatteetaten — kost og losji, satser for trekk- og skattefri godtgjørelse
• Skatteetaten — personfradrag 2026
• Skatteetaten — bedriftens eiendeler (driftsmidler)
• Skatteetaten — driftsmiddel, direkte fradragsføring
• Skatteetaten — satser for representasjonskostnader
• Skatteetaten — trinnskatt 2026
• Skatteetaten — trygdeavgift 2026

Denne artikkelen er generell veiledning, ikke skatterådgivning for din konkrete situasjon. Er du i tvil om en konkret kostnad — særlig der privat og næring blandes — er det verdt en samtale med en regnskapsfører før du fører den.